Det er ikkje Fronter, men ideen din som tel

Jeg skal ta for meg pensumteksten "Det er ikkje Fronter, men ideen din som tel" av Roar Stokken. Stokken er prosjektleder for nettbasert og nettstøtta læring ved Høgskulen i Volda. Han har skrevet en sekssiders lang tekst der han greier ut om bruken av Fronter. Hans hovedpoeng er at det er viktig å være bevisst på hvorfor og hvordan man tar Fronter i bruk.

Bakgrunnen for at jeg her skal skrive om denne artikkelen er tredelt:
Logos: Denne teksten er på vår pensumliste, og vi er derfor nødt til å lese den.
Ethos: Vi går på lærerutdanninga ved UiT der Fronter blir benyttet i undervisningen.
Pathos: Uten å vite hva jeg synes om teksten, kan en misledes til å tro at en burde lese den for ikke å gå glipp av noe viktig, og således komme til å kaste bort tia si.

Stokken hevder at mange bruker Fronter uten å være bevisste på om de bruker den til å spre informasjon eller til å skape kunnskap. Den førstnevnte varianten er den vi på PPU benytter oss av. Vi henter informasjon om hvor vi skal være, hva vi skal gjøre, hva vi skal lese etc. Selve undervisningen og skapelsen av kunnskap foregår på universitetet. Mens den andre varianten er den som blir brukt i fjernundervisning, der målet er å "kunnskape", som Stokken kaller det.

I tillegg understreker Stokken at en ikke må tro at en behøver to ulike frontertyper til de to ulike bruksmåtene, det holder med én. Det er nemlig ikke organiseringen av Fronter som er det viktigste, men han fokuserer heller på formålet bak bruken, det er idéen din som teller, og utifra den kan du bruke Fronter med den samme organiseringen av verktøyene, bare på en annen måte.

Jeg vil tørre å påstå at denne teksten ikke er relevant for oss studenter på PPU, da vi ikke utdanner oss til fjernstudiumslærere, og dermed ikke trenger å sette oss inn i denne problematikken rundt bruken av Fronter som Stokken drøfter.

Argumenter:
Påstand A: Denne teksten er ikke relevant for oss på PPU.
Bevis A1: Vi nyttiggjør oss kun av Fronter på en passiv måte, vi henter og sprer informasjon, vi skaper ikke kunnskap, det gjør vi når vi møtes på universitetet.
Bevis A2: Vi kommer neppe til å få oss jobb som fjernundervisningslærere med det aller første.
Bevis A3: Ettersom det Stokken kommer fram til i sin artikkel - nemlig at Fronter kan forbli uforandret uansett bruken av den - er det desto mindre mening i å lese den uansett om en ønsker å bli fjernundervisningslærer eller ei.

Påstand B: Å lese denne teksten er bare bortkasta tid for oss på PPU.
Bevis B1: Det fremkommer lite nytt i denne teksten, vi på PPU er vant med å bruke Fronter og vet godt at Fronter bruker byggningsmetaforer, altså at en oppretter ”rom” som er utstyrt med ”verktøy”.
Bevis B2: Det som måtte være av ny informasjon i denne teksten, er det jeg vil kalle unyttig informasjon, i alle fall for en PPU-student. Vi er ikke, og kommer neppe til å være, i posisjon til å ta stilling til om verktøyene burde endre navn, alt ettersom hva Fronter blir brukt til.
Bevis B3: Problemstillinga Stokken tar utg pkt i er forbeholdt fjernundervisningslærere, dermed er den ikke skrevet med tanke på oss lærerstudenter i det hele tatt.

Påstand C: Du må virkelig ha store fritidsproblemer for å gidde å lese denne teksten.
Bevis C1: Interesse for ulikhetene i bruken av Fronter må være forbeholdt de få, en PPU-student har tusen andre ting han trenger å lære seg før han trenger tenke på Fronters ulike bruksmåter.
Bevis C2: Stokken diskuterer om en behøver å bytte ut ”verktøyene” i Fronter avhengig av bruken, og kommer fram til at det er kun bruken av Fronter som teller, noe enhver oppegående PPU-student ville skjønt uansett.
Bevis C3: Det at han takker dattra si i avslutnigna av teksten vitner om at han ikke har så mye mer kunnskap om dette tema enn det vi unge studenter har, og at denne teksten nok er mer myntet på eldre lærere som er begynt med fjernundervisning og kanskje blitt litt i tvil om verktøyene bør byttes ut eller ikke.

Min konklusjon blir herved at for studenter på PPU er denne teksten bortkasta tid, først og fremst fordi vi ikke utdanner oss til fjernundervisningslærere. (I alle fall ikke med det første, og om vi en dag blir det, vil nok denne Fronterproblematikken være gått ut på dato for lengst.) I tillegg stiller jeg meg høyst tvilende til om denne teksten overhodet er interessant for noen i det hele tatt, da problematikken omkring verktøyene i Fronter virker som et meget smalt interessefelt forbeholdt de ytterst få. Konklusjonen til Stokken er uansett ikke særlig imponerende og lite å skrive hjem om: gjør ingenting, bare la det være sånn.

tindtur

et innlegg